Covid-19-pandemien (Koronaviruset) og permittering

Sist oppdatert: 26.03.2020, Rannveig Arthur og Marit Håvemoen

Endringer i regelverket om permittering- og dagpenger ble vedtatt av Stortinget 20. mars 2020. Nedenfor følger en oversikt over disse endringene.

De midlertidige endringene er foretatt for å styrke arbeidstakeres økonomiske rettigheter ved permittering under pandemien. Samtidig er målet å lette de økonomiske forpliktelsene permitteringer normalt innebærer for virksomhetene, noe som gjøres ved at staten overtar en del av de økonomiske forpliktelsene i begynnelsen av permitteringsperioden.

Arbeidsgiverperioden

Arbeidsgiverperioden (dagene da arbeidsgiver betaler full lønn til den permitterte) reduseres fra 15 til 2 dager. Staten tar deretter over inntektssikring av den permitterte. Dette følger av permitteringslønnsloven § 3b om særlige bestemmelser om tiden for lønnsplikt under permittering i en midlertidig periode. Endringene trådte i kraft 20. mars.

For arbeidsgivere som hadde iverksatt permitteringene forut for 20. mars, og som har betalt permitteringslønn i minst 2 dager forut for 20. mars, vil de nye reglene innebære at de slipper ytterligere lønnsplikt.

I arbeidsgiverperioden skal arbeidsgiver betale full lønn. Dette gjelder også for arbeidstaker som har lønn utover 6 G. I denne sammenheng vises det til dom fra Høyesterett 31.01.19.

«Full» lønn i 20 dager

Permitterte skal sikres 100 prosent lønn inntil 6G fra dag 3 til og med dag 20. Endringene trer i kraft 20. mars, men nærmere bestemmelser kommer formelt på plass i uke 13. Dette betyr at de permitterte sikres 100 prosent lønn inntil 6G fra dag 3 til og med dag 20.

Det er pt. uklart om den permitterte arbeidstakeren må oppfylle de vanlige betingelser for dagpenger for å motta lønn i denne perioden. Vi kommer tilbake med oppdateringer så snart regelverket er på plass.

Nye regler om dagpenger

Som følge av covid-19-pandemien har det blitt vedtatt en ny midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven.

Dagpenger for permitterte oppjusteres og skal utgjøre 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G. Dagpengene skal utgjøre 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G. Dette følger av § 2-3 i den midlertidige forskriften.

I tillegg er den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger senket til 0,75G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder. Det avgjørende er hva som vil gi størst utbetaling.

G = Folketrygdens grunnbeløp er for tiden kr 99.858,-.

Bestemmelsen om tre dagers ventetid for arbeidstaker før påbegynnelse av dagpengeperioden oppheves.  Det er ikke ventetid etter folketrygdlovens § 4-9 i denne perioden. Det følger av den midlertidige forskriftens § 2-4.

Tidligere har kravet til å motta dagpenger vært at arbeidstiden må reduseres med 50 %. Dette har nå blitt endret, slik at også den som er permittert kun i 40 % av stillingen vil har rett til dagpenger. Dette gjør det lettere å benytte seg av såkalte rullerende permitteringer. Dette følger av § 2-1 i den midlertidige forskriften.

En permittert arbeidstaker kan motta dagpenger i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Departementet kan forlenge denne perioden ved å endre forskriften til folketrygdloven. Folketrygdloven § 4-7 omhandler dagpenger til permitterte. Dagpengeforskriften (FOR-1988-09-16-890), kapittel 6 omhandler permitterte.


Permitterte arbeidstakere får rett til dagpenger i påsken

Dagpengeforskriften er endret, slik at permitterte arbeidstakere får rett til dagpenger i høytider, herunder påsken. Tidligere fremgikk det av dagpengeforskriftens § 6-3 at permitterte arbeidstakere ikke skulle motta dagpenger ved permittering i tiden fra og med 20. desember til og med 1. januar, og fra og med palmesøndag til og med 2. påskedag. Unntaksregelen kom inn i regelverket i 1958 på bakgrunn av at det hadde utviklet seg en praksis med å permittere arbeidstakere i julen og påsken for at de skulle få ferie.

Denne bestemmelsen er nå opphevet. § 6-3 i dagpengeforskriften ble opphevet gjennom Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet som følge av covid-19-pandemien.

Dagpenger under permittering blir nå utbetalt også under de nevnte høytider uten at arbeidsgivere må søke dispensasjon.

Dagpengene utbetales for fem dager per uke, selv om stønadsdagene faller på en av de nevnte helligdagene. De permitterte skal fylle ut meldekort til NAV på vanlig måte.

Hvilken varslingsfrist gjelder for permittering nå under Covid-19-pandemenien?

Arbeidsgiver har forut for at permittering blir iverksatt en varslingsplikt. Som hovedregel er fristen for å varsle 14 dager før iverksettelse av permitteringen. 
Ved permittering på grunn av uforutsette hendelser/force-majeure lignende situasjoner kan varselfristen være 2 dager, jf. Hovedavtalen § 7-3 (2) med henvisning til aml § 15-3 (10).

En varslingsfrist på 14. dager er hovedregelen også i forbindelse med covid-19-pandemien.  Imidlertid kan de myndighetsbestemte tiltakene som har blitt innført, og som har medført at mange virksomheter måtte stenge dørene fra den ene dagen til den andre, tale for en varslingsfrist på 2 dager. Eksempelvis har myndighetene, uten forvarsel og med umiddelbar virkning, legger ned forbud mot en bestemt type virksomhet. I slike situasjoner kan det være aktuelt med 2 dagers varsel, forutsatt at de øvrige vilkårene for å iverksette permitteringer er oppfylt.

Om arbeidsgiver beslutter å sende ut permitteringsvarsel med to dagers frist, må arbeidstakerne forholde seg til den fristen. De ansatte ved deres tillitsvalgte bør imidlertid skrive uenighetsprotokoll, dersom arbeidstakersiden ikke er enig i nødvendigheten av å permittere med 2 dagers varsel. Det vil i slike tilfeller kunne bli aktuelt å fremme lønnskrav mot arbeidsgiver på et senere tidspunkt.

Gir Covid 19-pandemien automatisk rett til å permittere ansatte?

Pandemien i seg selv gir ikke grunnlag for permittering. Det saklige grunnlaget for å benytte seg av permittering må være hos bedriften. Det vil si at det er sysselsettingsproblemene som gir en bedrift saklig grunn til å permittere de ansatte. Med andre ord, må permitteringen forklares med at arbeidstakerne for en begrenset periode ikke kan sysselsettes på en for bedriften forsvarlig måte. Det må være en midlertidig situasjon.

Sykmeldte ansatte som permitteres?

Ansatte som er sykmeldte kan også permitteres. Den ansatte vil da ha rett på sykepenger så lenge vedkommende er sykmeldt.

Dersom den ansatte blir friskmeldt i varslingsperioden etter å ha mottatt permitteringsvarslet skal arbeidsgiver betale lønn i det som gjenstår av varslingsperioden (14 dager, evt 2 dager). 

Permitteringslønnsloven pålegger ikke arbeidsgiveren lønnsplikt i arbeidsgiverperioden overfor en ansatt så lenge denne er sykmeldt, jf. § 3 nr. 1 (2). Dette betyr at den ansatte fortsetter å få sykepenger i den del av permitteringsperioden hvor vedkommende er sykmeldt.

Når arbeidsgiverperioden har vært stanset, løper den videre fra den dagen arbeidet skulle vært gjenopptatt om permitteringen ikke hadde funnet sted. Dette fremgår direkte av permitteringslønnsloven § 3 nr 1. Blir arbeidstakeren friskmeldt i løpet av permitteringsperioden, skal arbeidsgiveren dermed betale lønn i en arbeidsgiverperiode, jf. NOU-1993-19.

Etter arbeidsgiverperioden antar vi at arbeidstakeren vil ha krav på lønn fra staten i 18 dager (dog er ikke dette pt. regulert, og det må tas forbehold for hvordan den endelige regelutformingen vil bli). Deretter vil arbeidstakeren ha krav på dagpenger etter samme utregningsmåte som de øvrige permitterte.

Ansatte som blir sykmeldte i løpet av permitteringsperioden

Dersom en arbeidstaker blir sykmeldt etter iverksettelsen av permitteringen (dvs. etter varslingsfristens utløp), vil ikke en arbeidsgiver være forpliktet til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden, jf. folketrygdloven § 8-18. Arbeidstakeren vil motta sykepenger fra trygden under permitteringen. Sykepengene vil være lik det vedkommende får i dagpenger, jf. folketrygdlovens § 8-49. Dette vil nok være tilfellet også der arbeidsgiver forskutterer sykepenger.